Hun er borte nå. Likevel ikke. – Du tåler det, du. Du kan ta hva det skal være, sa hun til meg. Noen ganger ble jeg lei meg.. Jeg ville ikke tåle. Ikke alt. Andre ganger ble jeg stolt. Følte meg sterk. – La lyset fylle deg. Strål! Tegn! Skriv! Mal! Strekk ut hendene dine. … Fortsett lesing »
