MorganSilver's Noatun

januar 9, 2011

~ MissOtter HappyFeet! ~

Det finnes musikk som får FrøkenOters føtter til å leve sitt eget liv, og det finnes musikk som får FrøkenOters sjel til å danse av pur lykke. Som dette, for eksempel:

Det finnes også musikk som får FrøkenOter til å kjøre litt fort: Den bør kanskje ikke være med i bilen…

FrøkenOter elsker vær – neste like mye som hun elsker musikk – og når hun kan få begge deler på en gang… DA er livet helt suverent!

Herlig:

Yanni er definitivt en HerrOter! Helt etter FrøkenOters hjerte, så nå slår hun seg helt løs i Yanni-modus:

Enjoy!

HappyOtters in action:

Godt Nytt År!! Come On -  It’s Plaaaayyy Tiiiime!!: Måtte du få et år proppet med glede og latter!

…Three Down – Two to Go…

Arkivert i: Uncategorized — morgansilver @ 4:21 pm

Ti stille!! Av hensyn til hvem? Barna våre? Barna våre tåler det! Er det noe barna våre tåler så er det sannheten. Det er løgnen som skader. Tilintetgjør. Dreper.

Virkeligheten.

Løgnen kveler virkeligheten, og hjertet ditt dør. Langsomt. Igjen og igjen. Og du går. Snur ryggen til. Nekter å se. Vil ikke høre! Hysj! Ikke si noe nå. Stille! Hører du? Stille!! Ikke ødelegg dette øyeblikket. Ti stille! Mens hjertet ditt brister. Knuser.

Dør.

Og for all del, ikke smil! Da er du ond. En ond liten djevel! Ødelegger for alle – fordi du ikke greier å tie stille! Fordi du må være så jævla glad! Og kan du være så snill? Vær så snill å kutte ut alle disse historiene dine. Hold dem for deg selv i det minste! Det er jo bare latterlig!

Så jeg skal være stille? Jeg VIL ikke tie stille! Og jeg er ER glad. Lettet og glad. Livet mitt… på godt og vondt – så vakkert. Flott og raust. Vondt og vanskelig. Men jeg vet. Og jeg ser. Jeg ville ikke være det for uten. Ikke noe; Ingen gleder! Ingen sorger! Ingen medgang! Ingen motgang. Det vakre. Barna mine. Venner. Kjærligheten til livet?

Aldri!

Om jeg har noe å si!

2011 blir et vakkert år! 2011 er et vakkert år.
Løgnen mister sin verdi. Smuldrer opp. Totalt.
Til fordel for sannheten. Kjærlighet.
Og jeg nekter å snu meg bort! Jeg står! Stødig.

Gjør du…?

Musikk: Yanni – Love is all

desember 29, 2010

Kylan i Europa (via Alla Dessa Dagar)

Arkivert i: Uncategorized — morgansilver @ 10:51 pm

FrøkenOter koser seg med å lese andres blogger, og av og til føler hun for å reblogge fra sine favoritter. Denne gangen ble det denne:

STOCKHOLM: Mellandag i ett Stockholm som inte sett en ihållande kyla som denna sedan det berömda året 1789. Den franska revolutionens dramatiska år, året när George Washington tillträdde som USA:s första president och Gustaf III här hemma ägnade sig åt ett fåfängt fölrsök till krig med Ryssland. Kallt var det tydligen då också. Borta i Minsk fortsätter den extrema politiska kylan, och till detta läggs nu ocksån olika försök till påtryckningar på … Read More

via Alla Dessa Dagar

♥ The Gift of Knowing You ♥

Arkivert i: Uncategorized — morgansilver @ 9:54 pm

FrøkenOter dro bort til HerrBever etter ved i dag. Fin bjørkaved hadde han, og hun var sabla fornøyd da hun dro hjem.

Før FrøkenOter dro hjem spurte HerrBever om hun ville komme inn en tur. FruBever hadde laga vafler, og det var bare hyggelig om FrøkenOter ble på kaffe og vafler.

FruBevers kjøkken er som et lite eventyr. FrøkenOter er litt misunnelig på det. Herr- og FruBever har akkurat samme sort hus som FrøkenOter, bare litt større, og på kjøkkenet har de en sånn fin øy i midten. Der satt de og spiste vafler, drakk kaffe og skravla i godt og vel en time.

FrøkenOter elsker FruBever! FruBever kan få FrøkenOter til å le så mye at hun holder på å tisse på seg, og så lager hun fantastisk gode vafler og er mye, mye flinkere enn FrøkenOter til sying og pynting og sånt.

Men FrøkenOter kan fikse FruBevers pc, og så er hun et hode høyere så hun føler seg sterk og flink likevel. HerrBever er over 2 meter høy og forguder sin FruBever, som nesten får plass i lommen hans. De er et vakkert par, og er veldig glade i FrøkenOter.

FrøkenOter er heldig! Og det varmer godt i både hjertet og ovnen.

Fra Go’stolen; FrøkenBever

There are gifts of many treasures
For both the young and old,
From the tiniest little trinkets
To great boxes filled with gold.

But, put them all together
And they could not stand in lieu,
Of the greatest gift of all
The gift of knowing you.

When your times are filled with troubles
Sadness, grief, or even doubt,
When all those things you planned on
Just aren’t turning out.

Just turn and look behind you
From the place at which you stand,
And look for me through the shadows
And reach out for my hand.

I will lift from you your burden
And cry for you your tears,
Bear the pain of all your sorrows
Though it may be for a thousand years.

For in the end I would be happy
To have helped you start anew,
It’s a small price to pay
For the gift of knowing you.

- Dave Stout -

desember 27, 2010

O lykke!!

Arkivert i: Uncategorized — morgansilver @ 11:50 am
Tags:

“Åååå!” utbrøt FrøkenOter. “Sånne samler jeg på! Er de ikke fine?”



 

“Eeh, joa,” sier MadamMim, “hvor mange har du?”


 

“Ingen!” ler FrøkenOter lykkelig. “Jeg begynte akkurat nå!”

desember 25, 2010

Julebrev fra Frøken Oter

Arkivert i: Uncategorized — morgansilver @ 4:42 pm
Tags:

Frøken Oter har hatt et fantastisk år! Hun har begynt i ny jobb, blitt student og flytta på seg. Blitt mormor, funnet sin tvillingbror og mange nye, fine venner. Ja, og så kjærligheten da…

Et av de største høydepunktene var da Frøken Oter ble mormor. Et annet var da Frøken Oter møtte tvillingbroren sin. Født på samme dag. Samme år. Nå går de i samme klasse, har samme nydelige sjarm og er like som to dråper vann. Og han er noen timer eldre. Frøken Oter har ikke bare fått en tvillingbror, men en storebror i samme slengen! O salighet!! Det er bare helt fantastisk! Alle småfrøkeners drøm er å ha en storebror. I alle fall når man ikke har det fra før; skal man da ha en bror (i tillegg til den søte og kjekke lillebroren man allerede har) må han være stor, sterk og modig.

Frøken Oters absolutte høydepunkt i 2010 (rett ved siden av det å bli mormor) var da hun fant kjærligheten. Hun hadde i grunn funnet den for lenge siden, men så klarte hun å vimse og rote det til. Nå er det nok noe for seint, men likevel, bare det å vite at man virkelig hadde og opplevde den, er et stort øyeblikk og en gave i seg selv.

Øyeblikket og forståelsen kom med noen spede toner fra en gitar. Bare et øyeblikk, og noe brast. Løsnet og rant nedover inni Frøken Oter; som glødende stråler, helt ned i tærne og ut. Herr Oter er en gitarracer. Han er en racer på mye. Frøken Oter blir både forvirret og desorientert, men bare en liten stund – et ørlite mikro-øyeblikk!

Modigere enn før, legger Frøken Oter hjertet sitt hos stjernene og går med regnbuen mot det nye året. Hun er ikke redd for kjærligheten lenger, og syns det er fantastisk deilig å oppdage den der – langt inni seg selv, og at den mest sannsynlig aldri var borte i utgangspunktet. Hun hadde bare glemt det.

Og Herr Oter… bare navnet sier jo alt!
Frøken Oter elsker Herr Oter!
Kanskje ses de på andre siden av året. Kanskje ikke.
Begge deler er greit, for Herr Oter har gitt Frøken Oter noe av det vakreste en frøken kan få: Øyeblikket av klarhet og tryggheten på at sånn var det!

God jul og godt, godt nytt år, kjære venner! Måtte det nye året bringe mange vakre øyeblikk og herlige opplevelser!

Fra hjertet julen 2010,
Frøken Oter

desember 22, 2010

Sukkerfri marsipan med sjokoladetrekk (via food is my religion!)

Arkivert i: Uncategorized — morgansilver @ 9:31 pm

“Food is my religion” er en blogg som er vel verdt et besøk – Helene har mye snadder å by på!!! Innlegget ble lagt inn som en av dagens anbefalinger på Lesernes VG i går. Vel, vel fortjent!:

Sukkerfri marsipan med sjokoladetrekk Forrige uke hadde jeg besøk av Anette og vi arrangerte et aldri så lite juleverksted. I stedet for dorullnisser laget vi (selvfølgelig) noe vi kunne spise, nemlig sukkerfri marsipan med sjokoladetrekk. Nydelig!! Jeg var tom for både yacoonsirup og agavenektar og vi puttet derfor i litt Captain Morgan Spiced Gold i marsipanen siden dette er en type rom med vaniljeettersmak. Også sjokoladen skulle hatt en liten døsj agave eller yacoon i seg så ha d … Read More

via food is my religion!

…Two Down – Three to Go…

Arkivert i: Uncategorized — morgansilver @ 4:22 pm
Tags:

En overgriper er død. Frøken Oter sørger ikke. Hun danser ikke av glede heller, men nekter ikke for at hun føler lettelse: En ondskapsfull intrigemaker mindre i denne verden… Takk og lov for det!

Nå har han forhåpentligvis reist videre. Frøken Oter sendte ingen blomster. Hun gikk ikke i begravelsen. Hun tente lys og sendte ham videre; ut av livet sitt, ut av tankene sine, ut av hjertet sitt – med glede.

Noen sa at han var for gammel og syk til å gjøre skade. Frøken Oter vet bedre. Han fortsatte å spre giften sin helt til det siste – og vel så det – og fikk de aller fleste til å gjøre som han ville. Enten de var klar over det eller ikke.

Noen visste. Noen visste bare så alt for godt! Nå smiler de hyklerisk medfølende, sender sine kondolanser og går sørgende i begravelsen: Det er en mindre til å gi næring til skadefryden, så sorgen er nok ekte. Og etter Frøken Oters hjerte er de, i tillegg til å være like ondskapsfulle som overgriperen selv, direkte tankeløse:

Det at man har amputert bort en fot, betyr ikke at foten aldri var der!

juli 2, 2010

Flyttesjau

Arkivert i: Uncategorized — morgansilver @ 8:38 pm

Etter hvert som FrøkenOters kjærlighetsaffære med Tigerstaden stormer videre, er det er på tide å ta den til neste nivå og gjøre alvor av å gjøre affæren litt mer forpliktende (med byen, altså – med tigrene i FrøkenOters liv er det allerede nok alvor). Tiden har kommet for å gå ned på kne og ikke være redd for å få litt skitt under neglene. Ikke det at hun er noe redd for det, men nå er det altså snakk om (kjedelig) pakking og rengjøring. Jepp! Det er søren ikke lett å pakke sammen skrammelet sitt for å frakte det fra en by til en annen; bestemme hva som er modent for resirkulering sånn eller slik, og hva i alle dager man skal ta med.Heldigvis for FrøkenOter – hun har gjort dette før og er en gammel rev i faget. Denne gangen slipper hun å pakke sammen et liv i ett kontinent for å flytte det til et annet, det er jo ”bare” fra Nordaførrskojin til Østaførrskojin. Søren heller; det er ikke store forskjellen likevel (bortsett fra at hun ikke trenger pass og visum, billigere er det også) men pakking er pakking, og flytting er flytting!

FrøkenOter har sukket like tungt hver gang, og denne gangen er intet unntak. Det er ikke noe enkelt å kvitte seg med ting og tang, som man har samlet over tiår i overbevisningen om at det kan være kjekt å ha… (sånt som et CD-cover uten CD, i tilfelle man finner CD’n en vakker dag… tenk så trist å være uten coveret da!) FrøkenOter trøster seg med at det finnes en god lekse i rydde- og flytteprosessen, og at man ikke trenger å flytte i det hele tatt (hverken til et annet kontinent eller en annen landsdel) for å lære den.

Å kaste ting er rensende, befriende og noe man burde gjøre regelmessig, både hjemme og på jobb. Det er slitsomt, men energigivende og man merker det etterpå; det er lettere å puste, man sover bedre og får ny arbeidsglød. Livet blir rett og slett lysere, og man føler seg gladere til sinns.

Sånn opprydding er det ultimale verktøy innen Feng Shui velvære, og da er det jo bare å spørre seg selv: ”Trenger jeg virkelig alt dette oppsamla rotet?” For det er jo det det er, alt det som står eller ligger og samler støv i skuffer, skap, boder, hyller og you name it: Oppsamla ROT!

Ja, det tar tid og krefter (den slitsomme delen), men det er vel verdt det. Spesielt når man merker belønningen etterpå; velværet, trivselen og den nye energien i rom, kropp og sjel.

Det er vel den menneskelige natur; vi føler oss tilknyttet til materielle ting som minner oss om personer eller spesielle øyeblikk. Men altså, det er bare en psykologisk tilknytning. En innbilt navlestreng vi absolutt ikke trenger. De virkelige minnene lagrer vi inni oss og bærer med oss over alt; de uforglemmelige øyeblikkene, som vokser seg til vakre blomster i vår indre have.For alle de nytteløse og ubrukelige tingene som roter til i FrøkenOters liv; bort med det, alt sammen! Hun har flere grunner til det, sånn cirka 5 når hun tenker med om, og nummer 5 er mer som et lite sammendrag og lyder omtrent så her:

”Det roter til min Feng Shui med all sin negative Chi, og dess mer jeg har av det dess mer forvirring, uryddighet og stress skaper det.”

De fire andre grunnene for å hive rotet over bord og leve i en ZenZone er:

  1. Mindre stress. Rot er en visuell distraksjon. Dess mindre rot, dess mindre visuelt stress har vi.
  2. Lettere å holde rent. Om du er en sånn type som har hundrevis av ting og tang overalt, er det aldri lett å gjøre rent.
  3. Mer appellerende. Hvem i alle dager sa at alt disse personlige greiene (som bare vokser i antall – akkurat som hybelkaniner) ser elegante ut over tid? Dem om det!
  4. Mer ryddig og organisert. Livet etter rydding føles mer oversiktlig og under kontroll. Du har kontroll over tingene du eier, tingene du eier har ikke kontroll over deg!Noen ganger, eller kanskje for det meste, er ting lettere sagt enn gjort. Helt klart. Da hjelper det med noen helt enkle ryddeteknikker:

  • Se for deg hvordan det skal se ut. Visualiser. Tenk. Drøm. Gjør.
  • Vær nådeløs.
  • Bruk en time eller to hver dag (du kan ikke gjøre et helt liv på en dag!)
  • Ta alt ut av hyllene. Sortér det i en haug for gi bort, og en for kast.
  • Lag gjerne en haug for kanskje, det som er ekstra vanskelig å kaste eller gi bort. Gå igjennom på nytt, og husk å være nådeløs.
  • Det er lov til å be en venn (eller flere) om hjelp.
  • Feir når du er ferdig!!

mai 23, 2010

To My Children: “Our Deepest Fear” – Inspirational Poem by Marianne Williamson

Arkivert i: Uncategorized — morgansilver @ 3:53 pm
Tags:

Our deepest fear is not that we are inadequate.
Our deepest fear is that we are powerful beyond measure.

It is our light, not our darkness, that most frightens us.
We ask ourselves, Who am I to be brilliant,
gorgeous, handsome, talented and fabulous?

Actually, who are you not to be?
You are a child of God.

Your playing small does not serve the world.
There is nothing enlightened about shrinking
so that other people won’t feel insecure around you.
We are all meant to shine, as children do.

We were born to make manifest the glory of God within us.
It is not just in some; it is in everyone.

And, as we let our own light shine, we consciously give
other people permission to do the same.
As we are liberated from our fear,
our presence automatically liberates others.

- MissOtter -

Neste side »

Theme: Rubric. Blogg på WordPress.com.

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.